Minusgrader og bursdager

Jeg vet ikke hvordan bursdager fordeler seg i resten av landet og rundt omkring. Men, i min og min manns famile er det en påfallende høy prosent av bursdager i februar og mars. Faktisk, vil jeg driste meg til å påstå, er det et belastende antall feiringer på denne årstiden. Man har såvidt fått presset i seg siste rest av kremen på marsipankaka, før man plutselig sitter ved neste borddekking.

Ikke misforstå, jeg liker både kaker og bursdager jeg, og jeg liker både min og min manns familie, ja i aller høyeste grad. Det jeg ikke liker, er tilstanden mitt legeme får i løpet av disse vinter/vårukene. En mage, sprengt til randen av is og marsipan, 3.dagen på rad er et i overkant, og vel så det. Og, med tanke på at det er sånn ca 10 bursdager presset inn i en periode på 4 uker, så blir det _overdose_. Samtidig er det gjerne 15 minusgrader ute, så den fysiske fostringen i fritiden begrenser seg til å gjøre anstrengelser som å kle på seg, gå opp og ned kjellertrappen, gå fra huset til bilen og fra bilen til butikken osv. Og, som ikke det er nok, så har det jo vært OL nå, så da har jeg gjerne droppet stoore anstrengelser som å tørke støv etc
Det sier seg selv at det blir en kraftig ubalanse i forholdet _kalorier inn- kalorier ut_. Og med denne ubalansen, forstyrres humørbalansen. Jeg vet ikke hvordan dette forløper seg for andre i resten av landet og rundt omkring, men mitt humør henger ganske nøye sammen med tilgang på: frisk luft, fysiske utskeielser og et kontrollert sukkerinntak. (Merk kontrollert, jeg kan nemlig ikke være foruten en viss mengde sjokolade hver dag. Men det blir jo noe helt annet enn marsipan og krem, ikke sant. Det er tross alt ANTIOKSIDANTER i sjokolade. )

Det jeg jo av og til reflekterer over når jeg sitter i disse selskapene og trykker i meg kake i februar og mars, er det faktumet at 9 mnd tidligere har det jo foregått noe helt annet enn kakespising, for så og så mange år siden som lysene på kaka viser. Er det noe som er spesielt i vår familie? Eller er det faktisk slik, at det er mye morsommere å hoppe i høyet når det er plussgrader og god tilgang på frisk luft? Eller, er det bare sånn at man blir kraftig sløvet av solstikk og glemmer alt som heter prevensjon? Det er iallefall ikke storken sin feil, for ingen må komme å fortelle meg at storken gidder å fly i 15minus for å avlevere bursdagsbarn!

Nå har det seg slik at jeg av og til lufter tanken om at Sol,Sommer og Solstikk = Hyppig Hopping i Høyet. Noe jeg fant det for godt å gjøre på helgens bursdagsbesøk. Og, med utganspunkt i et humør som synker i takt med antall kakestykker som fordøyes, hadde ikke min mann de beste oddsene på sin side, da han tørt kommenterte kommentaren min med "hehe, jaja, æ trur no itj akkurat det bli mang bursdagsonga te høsten nei, så kaldt som det ha vorri her dein siste tia".