Baking i bollen

Min skjønne nr to i gullrekken av mine døtre blir 2 år imorgen. TO år, hipp, hipp hurra og snu meg irundt.

Dette innebærer et visst ansvar for meg, som jo er hennes oppofrende mor, og man kan grovt inndele ansvaret mitt i tre hovedområder, nemlig:
1. Kjøpe en gave som gjør inntrykk. En gave som gir en umiddelbar glede hos min datter, en gave som også vil kaste av seg små gleder framover og, gjerne daglig. En gave som, med andre ord, ikke mister nyhetens interesse og som samtidig gir henne en positiv opplevelse i det øyeblikket hun pakker den ut. Samtidig skal ikke gaven være overdådig, ånei, jeg er en bevisst mor, som for all del ikke vil forvandle barnet mitt til en bortskjemt liten prinsesse som tror at alt kommer rekende på en fjøl bare hun knipser. Dessuten prøver jeg å opptre miljøbevisst, så plastleker er UT. Det er og selvsagt viktig at gaven ikke er en leke i rekken, en leke som bare opptar plass og samler støv. Den må helst være praktisk, og den bør stimulere mitt barns fantasi, ja gjerne hennes kreative evner. Helst bør hun lære noe av det og.
Jadajadajada.
Problemet er bare: hvor finner jeg gaven?
Svar: på lekebutikken så klart! Der fant jeg et velutstyrt lekekjøkken i plast (enda hun har et fra før, et praktisk et i tre - miljøvennlig, retro). Det inneholder utrolig mange kjøkkenredskaper og imiterte matvarer, alle selvsagt i plast, og er utstyrt med en haug av knapper som lager en haug av lyd (etterpåklok som jeg er ser jeg jo at dette vil medføre en viss mengde irritasjon hos min mann og meg i årene framover, og det er godt mulig at batteriene på uforklarlig vis havner på avveier, og disse er dessverre umulig å erstatte). Kjøkkenet er og meget godt embalert, så det vil nok kreve en anselig mengde tålmodighet når den skal pakkes ut, dessuten en anselig mengde plass når embalasjen skal oppbevares et sted i huset før det går videre.
2. Bake kaker som gjør inntrykk. Og da er det ikke bare å løpe til frysedisken på mega, eller ringe nødnummeret til bakeren, eller det som verre er; kjøpe ferdigblandinger fra Toro. Nei, altså, det må jo være hjemmelaget, fra bunnen av og gjerne med drøssvis av eksotiske ingredienser som jeg ikke aner hva er. Hva i huleste er f.eks kremotartari? ( det er salt av vinsyre. Men hva i all hverden er det da?). Og kan noen fortelle meg hvor jeg finner muscovadosukker? Og kirsh, hva er KIRSCH? Mascarpone, creme de cassis, pistasiemandler er tydeligvis noe alle og enhver bør vite hva er, i og med at disse er hyppige gjengangere i kake- og dessertboka jeg prøver (forgjeves) å forstå meg på. Og melka skal være kondensert, frukta glasert, pasjonsfrukta pasjonert. Fyllet skal avkjøles i 14 timer, skåldede hasselnøtter kan med fordel byttes ut med macadaminøtter (som finnes hvor?), det skal deles vaniljestenger, sjokoladen skal varmes i vannbad, og bare så det er sagt, blir den brent er den faktisk helt ubrukelig. Det skal pyntes med mynteblad (som jeg finner i min egen urtehage i mitt eget drivhus), det skal lages sjokoladeskav, det skal dæsjes med amarettolikør. Du bør ha en kugelhopf-form? Paideigen kan med fordel forsterkes før fyllet skal helles i. Det bør lages kaffezaboine til sjokoladesuffleer,
Hvem faen var det som ga meg denne grusomme boken?? Snakk om å ta livet av husmoren i meg. Denne boken jeg referere til er komplett umulig å forholde seg til, jeg må jo til India for å skaffe riktig krydder, minst. Det som imidlertid ikke er komplett umulig å forholde seg til er den fantastiske 1-2-3 -blandingen til toro. Det står en alldeles akseptabel gulrotkake på kjøkkenbenken min. Det står og en sukkerbombe av en _selvlaget_ sjokoladekake der. Dessuten er det faktisk hjemmelaget gele i kjøleskapet. Så det.
3. Vaske og pynte så det gjør inntrykk
Vaske gjorde vaskehjelpa. Pyntinga får Ole Brumm og vennene hans stå for. Min mann kan blåse ballonger, for det klarer faktisk ikke jeg uten å besvime.