Plingeling-i-hodet

Jeg må innrømme at det er to faktorer som spiller særdeles høyt inn når det kommer til mine ferdigheter innenfor sporten festing.
1. Jeg er en småbarnsmor rammet av underernæring på søvn
2. Jeg er over 30 år,noe som betyr at det er over 10 år siden fest-formtoppen var et faktum

På grunn av mine svekkete feridgheter, har jeg tatt konsekvensen av det og drister meg svært sjelden i i denne sfæren ved navn fest. Det er faktisk blitt slik, vil jeg påstå, at jeg nok har mistet en del kunnskap om sporten, og av den grunn er en smule usikker på hvordan jeg skal gå fram. Jeg vet jo at festen har en begynnelse og en slutt. Jeg vet at den gjerne kan illustreres med en kurve,som etter et par-tre-fire timer har steget raskt til en formtopp, for deretter å starte nedstigningen. Av og til dukker det faktisk opp noen nye topper underveis, men det kan og gå rett i dass (bokstavelig talt) fortere enn du aner. Hvis deltakeren begynner noenlunde samtidig,vil man fort kunne se at de fleste nådde sin formtopp på samme tid. Men herfra er det ikke alltid samsvar mellom deltakerne. Noen må bryte tidligere enn planlagt,noen holder på mye lengre enn de hadde tenkt, noen mister fokus og glemmer hva de holder på med,mens andre igjen sliter seriøst med avslutte løpet.

Formkurven og utviklingen av løpet avhenger av flere ting. For det første avhenger det av deltakerens utstyrsliste,for det andre av deltakerens fysiske-og ikke minst- psykliske tilstand.
Med en ufullstendig utstyrsliste, eller motsatt, med en sprengt utstyrsliste kan deltakeren fort sakke akterut i forhold til sine medspillere. Jeg sier medspillere, for fest er jo mer som en lagsport, og ikke en direkte konkuranse (selv om det nok også foregår. Vi har jo f.eks konkuranse om hvem som drikker mest på kortest mulig tid, hvem som konsumerer mest totalt, hvem som blir drukket under bordet, hvem som tåler mest, hvem som tåler minst, hvem som blander sterkest osv). Utsyrslisten kan være individuell, men hos mange av deltakerne har vi nok en fellesnevner. Og det er selvfølgelig alkohol. De uerfarne vet ikke nødvendigvis hva som er best for deres egen tilstand, og her blir det nok ganske mye prøving og feiling før de finner sin rette formel. Også dette er selvsagt svært individuelt, hos noen tar det rimelig kort tid før de finner sin perfekte alkoholvenn, mens andre beklageligvis aldri finner ut av det.

På markedet er det jo en jungel av merker og typer, og man kan nesten si at det er vanskelig for en uerfaren å orientere seg. Som hovedregel vil jeg påstå at det er lurt å begynne forsiktig og ikke prøve så mye forskjellig på en gang. Det er bedre å begynne med litt øl, enn å snappe pappas halvlitersflaske med 60 prosent og helle den i kaffen og det som verre er. Jeg husker faktisk at det hendte det kom 96 prosent på bordet da jeg var ung, men slik ekstremsport er vel ikke så vanlig lenger. Det må jo være livsfarlig når jeg tenker meg om. Øl er som sagt ganske trygt, vin og. Men det handler hele tiden om mengde og blanding. Det er ikke lurt å drikke to flasker vin, før du har kommet deg på forspill, sant, og det hjelper lite med vin og øl hvis du drikker sortene ukritisk og om hverandre. Ingenting slår en god og fyldig italiensk rødvin spør du meg, men den smaker ikke like godt hvis magen er full av øl, hvitvin og sprit.

Når du planlegger helgens festlige begivenhet, bør du altså ha en, maks to sorter drikke på handlelappen din. Det kan og være lurt å skaffe til veie litt næring, salt er jo bra hvis du skulle bli uggen, og det er det masse av i potetgull. På utstyrslisten bør det og stå penger, legitimasjon, telefon og nummeret til taxi. Jeg skal love deg at det tar tid og at det kan virke som en umulig oppgave å søke opp nummeret til taxien klokka tre på natta,når festen er over og du vil hjem, helst på sekundet. Pass og på å ha nok klær, for faktisk hender det at man mister evnen til å vurdere kroppens temperatur. Det er ikke et uvanlig syn i desember,når julebordsesongen svinger, å se damer i høyhælte lakksko og miniskjørt på speilhålka i 10 minus. Dette medutsyrsliste kan jeg, ikke for å skryte altså,men jeg har såpass med erfaring at jeg kan forberedelsene. Den kunnskapen sitter,til tross for manglende kamperfaring de siste årene.

Hvordan festen forløper seg avhenger som sagt ikka bare av utstyret, men din fysiske og psykiske tilstand. To faktorer som gjerne henger sammen, Har du lagt på deg 20 kilo etter sist svangerskap og du måtte låne bestemors skjørt før du drar på fest, vil jeg anslå det som meget sannsynlig at du en del timer etter start befinner deg i armene på en person, som akkurat da føles som den beste vennen du noen gang har hatt, og gråter og fortviler over kiloene du hater og forbanner. Har du influensa, men føler at den bedres når det nærmer seg fest? Glem det. Det finnes nesten ikke noe verre enn å sitte med 39 i feber blant en haug ville festdeltakere. Har du kjærlighetssorg anbefaler jeg deg å ta det svært forsiktig. Du har godt av å komme deg ut, så for all del gå på festen. Men du er nok såpass ustabil, at det er stor fare for flaue og opprivende scener hvis du får et glass rødvin eller to for mye. Da kan du våkne opp morgenen etter med en følelse av å aldri mer ville stå opp av sengen, der du i ditt kaotiske hodet legger omfattende planer for hvordan du kan unngå samtlige festdeltakere i uoverskuelig framtid.

Det kan faktisk være lurt å drive litt mental trening og ferberedelse før du går på fest. Gjør avtaler med deg selv. Spesielt iforhold til tema du ikke bør snakke om. Husk at alkoholen gjerne lurer deg til å tro at du plutselig kan stole på alle, at festdeltakerne er dine nærmeste venner, dine allierte, som helst vil vite alt om deg. Alkoholen kan og lure deg til å tro at enkelte tema er brennhete, og som du bare må ta opp. Slikt BØR du gjøre deg opp en ming om FØR du begynner å drikke. Tema som jeg fraråder deg til å snakke om er blant annet eksen din, seksuallivet ditt, den gynekologiske undersøkelsen du tok i går, hemoridene dine, planene dine om skuespiller/modellkarrieren, og ellers ekstreme synspunkter du måtte ha i forhold til religion,politikk og sånt. Det kan godt være du synes at homofili hører hjemme på lukket avdeling, men la nå oss andre få slippe å høre foredraget ditt om hvorfor.

Med en god utstyrsliste og mental trening, har de fleste av oss et godt utgangspunkt for en vellykket fest. Men husk at mye kan skje undrevies, og du vet vel aldre helt hvordan utfallet blir. Jeg hadde et godt utgangspunkt i går jeg, men det er først nå at jeg er i stand til å bruke hodet mitt rimelig greit igjen,og det er først nå at jeg klarer å bevege meg uten at hodet mitt vil eksplodere, og magesyren ikke presser mageinnholdet i feil retning. Kort oppsummert kan du si at kvelden bar preg av en del rusten erfaring og utrent festing. Jeg drakk vinflasken min for fort, jeg tok meg selv i å løpe etter en frosk, fange den for så å få søsteren min til å ta bilde av meg og frosken og sende det på sms til min kjære mann. Jeg ramlet bakover på en ustabil plaststol, jeg danset swing med en slik selvsikkerhet at du skulle tro jeg hadde vunnet skal vi danse, enda jeg suger på swingdansing. Jeg syntes det var helt opplagt å dra på nachspiel, selv om jeg ikke har sovet skikkelig på evigheter og egentlig trenger masse ekstra søvn. Jeg spiste kalde koteletter uten å bruke hendene, nytt partytriks? Jeg tok en røyk med den største selvfølgelighet, enda jeg hater det. Jeg foreslo båttur klokka fem på natta/morgenen, men heldigvis var det ingen andre som tente på ideen. Jeg sendte sms til feil person. Den skulle til min mann, men jeg aner ikke hvem som fikk den (heldigvis var det ikke noe intimt, grovt eller hemmelig jeg skrev).

Og da må jeg bare få komme med to ekstra råd:
1. Bruk mobil/pc med stor omhu når du har drukket
2. Kom deg hjem i tide

Takk for i aften.