plingeling

Hva gjør man når det er isende vind, snøfokk og ulevelig ute? Jo, man drar på biltur til Oasen såklart!
Planene ble lagt iallerede til værmeldingen i går kveld, såklart, skal man drive familien AS må man være rivende god på organisering. Og er man god på organisering, gjør man følgende _kvelden før_ familien tar avgårde mot vannplasking, presset sammen med alt fra revmatikere i 80-årene, fnisende fjortiser, bestemødre med fire-fem barnebarn på slep, nyforelskede (kåte) tenåringer som kliner helt åpenlyst (herregud - ungdommen nå til dags) og en hel haug med likesinnede barnefamilier:
- legger fram alt nødvendig utstyr i fire bunker, dobbel- og trippelsjekker at alt er på plass.
- ser over 2 ganger til om badebleiene virkelig ble med
- smører matpakke (ikke snakk om at ungene skal spise fastfood hele dagen)
- tar en alvorlig runde på for - og imot vogn. Det blir for, minsta _kan_ jo finne på å sovne på storsenteret, slik at hun får sin sårt tiltrengte dupp
- sjekker ferjeruta, og blir seriøst bekymret for om vi kommer med (det har hendt, ganske ofte faktisk, at folk har blitt stående igjen på ferjeleie for å vente på neste avgang)
- tenker at det er lurt å barbere leggene, da de har forfalt kraftig vinter - og mørketiden
- legger bunkene i sekker
- pakker alt i bilen, så man slipper streset om morgenen

Johoho, det er sant, jeg gjorde alt dette i går. (Godt hjulpet av min ektemann)
Og man skulle tro at jeg høstet frukter av innsatsen i dag.
Vel, jeg våknet 05.02 og ble straks urolig for at en av jentene, ellr begge, skulle våkne. Og det ville, i mitt hode klokka 05.02, bltt katastrofalt med tanke på den planlagte turen. Trøtte unger på bytur???? Så begynte jeg å tenke på om det kanskje hadde snødd, hvordan skulle vi få tid til å måke snø liksom. 05.30 trodde jeg at jeg hørte en av jentene, og stønnet inni meg, for nå var det bare å stå opp. Men det var visst bare leieboeren. 05.45 ble jeg skikkelig stressa, for jeg kom jo aaaldri til å sovne nå, tre kavrter før klokkeradioen fikset radiovekking. 06.00 begynte ektemannen å snorke, dust, det er bare så typisk. Snorking gjør det jo helt umulig å få sove. 06.27:sovner. 06,30:våkner.

Jeg begynte med godt mot, vi hadde jo så god tid. Alt gikk rimelig smertefritt, helt til vår (snart) 4-åring fant ut at hun skulle ha strømpebukse, IKKE longs. Og ikke nok med det, det skulle være HELLO KITTY-strømpebukse. Jeg prøvde å forklare at den var våt og hang til tørk. Da var dramaet et faktum. "Vess du ikke tar på dæ longsen nå, bli det itj nå tur". "Jamen, maaaaamma, æ VIL ha HELLO KITTY- strømpeboksa mi". Jeg mener å ha lest en gang, at hvis du først sier nei, så må du stå løpet ut, hvis ikke er du solgt, som forelder. Jeg sto løpet ut, men klokka ga meg ikke bonustid for det akkurat. Den tiltenkte frokosten sammen rundt kjøkkenbordet i ro og mak, endte i yoghurtspising mens påkledningen fant sted, videre på vei ut i bilen, og ble avsluttet sånn cirka ved Nærøysundbrua. Vi fortsatte vel måltidet da vi kjørte av ferja på Lund. Bare at da var det brødskive med prim. OG her kommer et godt råd, når man først har kapitulert og åpnet for spising i bilen; kke brødskive med prim. Nei, ikke prim. Den herlige tiden jeg nøt stillheten i baksetet mens barna spiste frokost, endte i tilløp til angst da jeg endelig tok til vettet og snudde meg. Prim, OVERALT, og jobben med å stelle, vaske og kle på ungene rene klær var helt bortkastet. De så ikke ut.

Godt plassert i bilen og på landeveien, fant jeg ut at varmeapparatet i bilen plutselig ikke virket. Og hvem sin feil var det? Frode såklart!!! "Ka e vitsn me å kjøp BMW te uhorvelig høg pris, vest itj tærmostatn virke??? Det e jo nåkka gæli HEILE tia med derr biln her!". Dere vet vel hva menn vurderer kvinners peilingfaktor på bil som? Frode skiller seg ikke ut fra mengden i så måte. Og dramaet sluttet ved mitt spede forsøk på å finne noen å legge skylden på.

Faktisk, så ble det varmt i bilen etter hvert, og vi kom oss til oasen.
...Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
SLUTT

PS! Jeg glemte selvsagt å barbere leggene, og tanken om at jentene skulle spise "skikkelig" mat ble raskt forkastet da hungeren tok oss etter litt for langt opphold i bassenget. Hva er vel bedre en pølse når familien må ha mat NÅ?

Plong plong i bollen

..og ikke bolle i ovnen, heldigvis. Ikke bruk noe av det jeg skriver mot meg, da jeg for det meste er i en hjernedød tilstand på denne tiden av døgnet. Forklaringen er enkel; opp klokka 06.00 med et meningsløst tempo, og slik fortsetter det til mine altoppslukende, herlige, små frøkener er plassert i sine respektive senger i sånn cirka 19.00 tiden. Eller, oftest er det vel på slaget 19.00, når jeg tenker meg om - av den enkle grunn at energilageret er tomt, og det er høyst nødvendig med en aldri så liten timeout.

Nevnte jeg at jeg er lærer? Neivel, men jeg er det altså. Mellom 08.00 og 16.00 (selv om en del tror at arbeidsdagen varer til, ja, ihvertfall klokka 23.00.)
Men, herregud, vi har jo ferie og fri hele tiden, så det skulle bare mangle.

Det som er fint ,og litt dumt, med timeout, er at da får man endelig tid til å spise i fred og ro, uten å være i krig med klokka (for at man skal rekke møter, undervisning, henting i barnehage, trening mm ) og uten å måtte reise seg omtrent 15 ganger i løpet av måltidet, fordi noen har veltet et glass melk, har fått feil pålegg, fikk feil rekkefølge på pålegget (f,eks "æ villa ha ost å majones, ikke majones å ost), må tisse, trenger papir and so on. Det fine er selvsagt at jeg faktisk kjenner smaken av det jeg spiser, det dumme er at ingen avbryter, så da blir knekkebrødene fort tett etterfulgt av sjokolade, potetgull og annet som står på svartelista til hun derre Grete Roede.

Det er gjerne Hotel Cæsar i denne timeout-tiden. Det er bra føde for hjernedød hjerne det. Føler meg skikkelig opplyst når klokka runde 20.00. Men, Juni må se til å sparke ut hun snyltedama, Juni forstår jo bare ikke at hun blir lurt trill rundt altså. Hører du det Juni, skjerp deg!