OL i hopp

Det eneste jeg kan komme på som i det hele tatt kan minne om spennende når det gjelder hopp er navnene på utøverne. I og med at rundt 90 prst av alle hoppere ser ut til å være fra østeuropa, er jo navnene i det minste litt spenstige. Nå skal det sies, til mitt forsvar, at jeg virkelig har prøvd. Ja virkelig prøvd, å se på hopprenn med innlevelse og interesse. Jeg har benket meg foran TVn med en hederlig innstilling om å gi det en sjanse, jeg vil gjerne like hopp. Det er jo OL, og alt annet er for tiden satt på vent, for det er jo tross alt OL. Og jeg må jo tross alt se på, eller?

For å ta hopprenn litt nærmere i øyensyn. Hvor mange utøvere er det. 50 sånn ca? Jeg er på tynn is, når jeg skal uttale meg om denne urnorske idrettsgrenen, for jeg har egentlig ikke peiling. Men, det er vel rundt 50? Og, som jeg tror jeg har fått med meg, de beste hopper til slutt. Det betyr, at jeg må se 40 hopp, som egentlig er totalt meningsløst, for de 10 beste kommer til slutt. Og det er jo der de potensielle vinnerne befinner seg. jeg blir jo egentlig ganske imponert over hopper 1, som vet han hopper først fordi at han er dårligst. Imponerende at han giddder.

Ikke skjønner jeg noe av poengberegningen lenger heller. Nå er det visst 1,8 poeng per meter, og så stilkarakterene selvfølgelig. Og er det en standarsum som alle får? Men va var det derre med K-punkt? Ikke G-punkt altså, for det vet jeg hva er! Og så alt det styret med vindstyrke og flytting av avsatser.

Nå kommer jeg imidlertid til mitt viktigst argument for at hopp bare er dørgende kjedelig. Har dere sett på X-faktoren til utøverne eller??? For det første: de har tydeligvis gått litt for mange kurs hos Grete Roede. For det andre: deres dyrking av trønderbart er heller uheldig spør du meg.
For det tredje: det gir meg en følelse av å reise tilbake til tidlig 80-tall og østeuropa. For det fjerde: er det i det hele tatt noen som helst sjanse for at et hopp er mer spektakulært enn et hvilket som helst annet? Et hopp på 80,1 meter ser for meg like spennende ut som et hopp på 96,5 altså. Da må hopperen i såfall plutselig slå ut vingene og ta sats ut i atmosfæren for min del. Eller, ombestemme seg i overrennet, fa panikk og kaste seg ned i et vilt forsøk på å stoppe før avsatsen. Men neida, noe sånt skjer selvfølgelig ikke. Hopp, så et hopp til, hopp, enda et hopp, hopp, jøss, en til som hopper. Hopp, hopp, hopp.

Tilbake til navnene. I mangel på interesse for alle de andre aspektene ved hoppøvelsen, så har jeg brukt mye hjernekapasitet på å analysere navnene. Å se på utøverne er ihvertfall ikke aktuelt. Jeg har ikke sett en eneste italiener f.eks? Jeg har ikke sett en eneste muskel. Ikke en liten lårmuskel engang.

Nei, takke meg til alpint og Aksel sier nå jeg.

Så det.