Norge Rundt

Si meg, hva skal man temperere parforholdet med når mannen er mer opptatt av Norge Rundt enn meg? Neppe brennhett vel? Og vet du hva, akkurat nå handler reportasjen om en hund ved navn Marco som vekker eieren sin hvis hun får ustabilt blodsukker og trenger insulin. Dette er visst en utrolig egenskap, for såkalte diabeteshunder har en spesiell luktesans som oppfatter når noe er i ubalanse. Ja, faktisk så er ca, 70 % av hjernen konsentrert rundt lukt. Fantastisk? Mannen min synes tydeligvis det. Norge Rundt har faktisk, når jeg tenker meg om, vært en hyppig konkurrent om min manns oppmerksomhet. "Kain vi itj slå av tvn for ein gong skyld?"
"Jamen, Norge rundt e jo et trivelig program det Beate. Mytji snedie reportasja." Like snedi som meg, omringet av levende lys med deilig rødvin til? Ja, tydeligvis.

Klandreverdig er dette neppe, med tanke på at Norge rundt er på en fredag. Og fredag er punktum for nok en arbeidsuke, pakket og tyllet inn i altfor mange gjøremål. Jeg har jo innsett at min dømmekraft, vurderingskraft og diskusjonsevne blir kraftig svekket jo lenger ut i uka jeg kommer. Disse egenskapene svekkes i takt med et stigende stressnivå (som garantert øker farene for høyt blodtrykk og hjerteinfarkt betraktelig.)

Torsdag 14.15. Jeg er i svømmehallen med 27 elever, noe som i seg selv muligens kommer til å gi meg hjerteinnfarkt en dag. "Beate, Beate, tellefon dijn ringe" "Jaja, dein må no berre ring." (Men, tenk om det er noe viktig. Noe veldig, veldig viktig. Kanskje ringer de fra barnehagen? Har det skjedd noe med Idun? Med Frøya? Herregud, enn hvis det er noe alvorlig? Sykehus? Hmm, nei, jeg kan jo ikke ta telefonen midt i svømmetimen. det er jo uansvarlig, tenk om noen drukner i mellomtiden???? Åh, ja det hadde vært noe til opplegg det. Nei, det er sikkert ikke noe.)
14.20. "Beate, no ringt det igjæn åsså!" Småpanisk springer jeg på glatt, flislagt gulv mens jeg lurer på om mobilen min tåler dampen i bassenget. Eller om den vil bli ødelagt hvis jeg bruker den. Tro om forsikringen dekker det da? Ja, for det hadde jo bare vært såååå typisk om den ikke gjør det!! Ja, for det er jo helt håpløst med disse forsikringsselskapene. Der er det jo aldri noe å hente. "Beate, Beate, ka ska vi gjørra no da, når vi e færdi med herre?" "Ja, altså, dåkk må bare veint litt, så ska æ forklar ka dåkk ska gjørra" "Jamen Beate..." " Veint litt sa æ!" Herregud, for et fryktelig mas det ble.
Hmm, det er Frode som har ringt. Ja, da må det jo være noe storgæli som har skjedd. Vann på mobilen? Det er så typisk han å ringe når jeg har svømming og vann på fingrene (Ja, akkurat som det har skjedd før). "Ja, det e Frode" ...."Ja, nei, æ skoill bære sei at det itj bli nå møte læll, så da kain æ slutt av litt tiliar"...."Ja, men"..."Ja, æ tænkt no berre at du vart gla æ da."
Ringe meg bare for å fortelle det liksom, jeg var jo overbevist om at Idun var sendt med helikopter til Levanger eller noe. I ettertid ser jeg jo at det var høyst unødvendig å bli sur fordi at min smukke ektemann tilbyr seg å hente ungene sammen med meg i barnehagen. Han ble sikkert sur han og, for mottakelsen.

Han ble ihvertfall sikkert sur etter episoden som tilfeldig forbipasserende og eventuelt våkne naboer høyst sannsynlig fikk med seg 07.40 samme morgen. "Hæ, ska du værra på jobb te 8????Jamen, det ska jo Æ Å!!! Å vi har itj fått på ongan ytterkleian ein gong! Æ må værra på møte æ åsså, det går itj an å komma for seint te det....Ka som e så viktig som du må da? E din jobb viktiar einn min kanskje? Bare fordi du er personalsjef? Det e faktisk viktig det æ gjør å! Trur du det e en ænkel jobb å vær lærer kanskje? Nei, for det e itj det tænk. Det e faktisk en væææældi, vææældi krævanes å viktig jobb det. Åsså går det i eitt, heile dan, ja, æ får knapt tia te å spis matpakka mi. Ja, som regel et æ mens æ har inspeksjon, å snakke i telefon, samtidi som æ må avverg en slåsskamp på snøbaillhaugen. Du har no iværtfaill tia te å eta. Ja, herregud, dåkk får no sponsa lunsjen å dåkk. Spatur te Åre får dåkk å. Ja, einn softshellljakka dåkk fikk te jul te fleir tusen krona. Eller for itj å snakk om da dåkk fikk sponsa sydentur. Ja, vi må no te å me betal kaffen vårres sjøl. Å vi fikk en matboks te jul! Har du hørt nå så latterli? Ja, så æ kain itj lever ongan i dag."
I ettertid ser jeg jo at det var en smule usaklig å blande frynsegoder på jobben inn i diskusjonen om levering av ungene. Kanskje hadde jeg vært mer saklig hvis dette hadde vært en mandag?