Å starte på skrætsj

Jaja, folkens, da er det straks høst. Og for mange av landets barn, unge og voksne nytt barnehageår skråstrek nytt skoleår. I denne husstanden begynte 4 av 5 mulige, da har jeg trukket fra katten (den er ikke med i regnestykket, det er jo en katt), på et slikt nytt år forrige uke. Ja, og jeg skal si deg det, at her har det skjedd revolusjonerende ting siden da.

Det som er så fint, er at når man starter med noe nytt, ja da er det som om man liksom får en ny sjanse. Man begynner på bar bakke, alt ligger foran deg og byr deg all verdens muligheter. Ja, som for eksempel når barnet ditt begynner på et NYTT barnehageår. Da kan du være i forkant og for en gangs skyld prøve å være forberedt. Du sjekker selvsagt at alle uteklær passer og er merket, at barnet har et sirlig utvalg av riktig skotøy og du bruker sommeren på å bake ulike sorter med grove rundstykker, brød, ostehorn, minipizza, grønnsakspai. Du har selvsagt plukket inn alt hva naturen har å by på når det gjelder vitanminspekkede frukter og bær, og jommen har du ikke laget syltetøy og saft også. Se der, barnet stiller med nyvasket hår til sin første barnehagedag i sitt nye barnehageår og har et riktig utvalg av klær og sko som passer ,og er i et slikt utvalg at det har det komfortabelt i alt fra sol og 18 augustgrader, til stiv kuling og regn med 6 grader rundt ørene. Jaja, matpakken er fylt med hjemmebakst og oppskårne grønnsaker, og det er vel strengt tatt bare maten som ikke har merkelapp.

Kanskje har du en skolestarter og, slik som jeg? Da legger du selvsagt sjelen din ekstra i at poden/podinnen er rustet i starten på sin tiårige lange obligatoriske pliktløp. Ny skolesekk: check! Nytt skoleantrekk: check! Og når barnet kommer hjem fra sin første skoledag er du nok snar med å sjekke i sekken om det ligger timeplaner, meldinger der. Papir er kjøpt inn, så nå er det bare å komme med skolebøkene. Ingenting er morsommere enn å slå seg løs med papirlegging på bøker. Vi har dessuten skaffet oss en sånn familieplanlegger, så forrige uke satt jeg og skrev inn alle avtaler og faste gjøremål. Godt fornøyd med produktet hengte jeg den opp på en godt synlig plass i huset.

Poenget mitt er, at nå har vi jo sjansen alle sammen, ikke sant, til å begynne på nytt. Ta tak. Være i forkant. Jeg har for eksempel lagt fram fotballklærne til jenta i dag, på familieplanleggeren er det plottet inn for trening i morgen. Minstefrøken skal på barnedans, så i kveld tok vi oss tid til å finne et passende antrekk. Dette er faktisk sant, men jeg anslår sannsynligheten for at det skjer igjen for tilnærmet null. Og hva med alt det andre? Jo, i dag, 1 uke etter at vi hadde startet på nytt, måtte 4åringen prøve en rekke fleecebukser, da jeg oppdaget at den jeg hadde sendt med antageligvis var for liten allerede i fjor. I det hun prøver disse buksene, innser jeg at ingen av de passer. Hvordan går det an egentlig? Hva har hun spist i sommer??? Dessuten står det i de fleste klærne hennes andre ungers navn, ettersom hun arver en del. Jeg innser jo at jeg har gitt barnehageansatte en meningsfull ekstrajobb...

Skolestarteren ble vitne til full forvirring halv8 i dag tidlig da ingen av foreldrene hennes forsto hvordan de skulle pakke ettersom de oppdaget at det sto utedag på ukeplanen hennes. Det endte med en bærepose, en tursekk, samt skolesekken. Kakaoen ble liggende igjen hjemme og hun var sikkert den eneste ungen som hadde med seg vann og gammelt kjøpebrød med salami på turen.

Jeg er jo så heldig at jeg kan begynne på nytt jeg også, ikke bare med barna, men med nytt arbeidsår. Glemt er stresset og kaoset som rådde da tentamensbunken fløt utover middagsbordet hjemme. Glemt er den skyhøye pulsen da karakterene skulle skrives inn i datasystemet og jeg oppdaget at alle som ikke skulle ha nynorskkarakter hadde fått det allikevel, fordi jeg hadde skrevet bokmål i feil kolonne. Glemt er frustrasjonen over frister som virket urettferdige og følelsen av meningsløshet over at ALT plutselig skulle gjøres i en og samme uke. Glemt er ikke lovnadene til meg selv om til neste år, ja til neste år, da skal det bli system i sysakene. Jaha, da skal det bli en annen dans ja. Ikke snakk om at det skal bli slikt stress en gang til.

Joda, så det....Jeg husker godt jeg. Derfor har jeg en plan. Jada. En plan. Nå, som det er et NYTT skoleår, skal jeg gjøre alt så mye bedre, jeg skal opptre mye mer organisert og rutinert. Det skal være et slikt systema som er vanntett mot stresset som bruker å komme mot juletider. SÅ når de andre kollegene svetter over tidsfristene, så skal jeg bare lene meg tilbake med en pepperkake og tenke "hmm, de skulle vært mer som meg. Tatt tak med en gang i høst. Lagd seg system."

Nå lurer du sikkert fælt på hva dette systemet går ut på. Nei, det har jeg ikke helt funnet ut av ennå. Men jeg har funnet fram noen permer og skilleark da. Og så har jeg laget en del navnelister og sånt.